Sjøkart og parallellforskyver: slik løser du kartoppgavene

Kartoppgavene er den delen av båtførerprøven som flest synes er vanskelig, og det er også den delen som krever at du har hatt utstyret i hendene. Du får fire kartutsnitt på prøven, og oppgavene går ut på å finne kurs, måle distanse, regne tid og lese av posisjoner.

Dette må du øve på med ekte utstyr. Et nettkurs kan vise deg metoden og la deg øve på regnestykkene, men det kan ikke erstatte å sitte med et papirsjøkart og en parallellforskyver. Skaff deg et øvingskart og en parallellforskyver, og gjør hvert steg flere ganger før eksamen.

Utstyret du trenger

• Parallellforskyver eller en linjal du kan flytte uten å endre retning
• Passer til å måle avstander
• Kalkulator uten minne, penn og kladdepapir
• Et øvingssjøkart i papir

Alt dette er tillatt på prøven. Mobiltelefon er det ikke.

Finne rettvisende kurs

1. Trekk en linje mellom de to punktene, for eksempel A og B.
2. Legg parallellforskyveren langs linjen.
3. Flytt den, uten å vri den, bort til nærmeste kompassrose, til kanten går gjennom sentrum av rosen.
4. Les av gradtallet på den ytre ringen, på den siden du skal kjøre mot.

Det siste punktet er den vanligste feilen. Rosen viser to tall som ligger 180° fra hverandre, ett i hver retning. Leser du av på feil side, får du kursen hjem i stedet for kursen ut.

Den ytre ringen viser rettvisende kurs, altså kurs i forhold til geografisk nord. Den indre ringen viser magnetisk kurs.

Fra rettvisende til magnetisk kurs

Kompasset om bord peker ikke mot geografisk nord, men mot magnetisk nord. Forskjellen heter misvisning, og den står i kompassrosen sammen med året den gjelder for.

• Er misvisningen østlig, trekker du den fra den rettvisende kursen.
• Er misvisningen vestlig, legger du den til.

Huskeregelen er: misvisning øst, kompass minst. Misvisning vest, kompass best. «Best» betyr her størst.

Et eksempel: rettvisende kurs 120°, misvisning 4° øst. Kompasskursen blir 120 − 4 = 116°.

Måle distanse

Sett passeren i de to punktene, og flytt åpningen bort til skalaen på siden av kartet, altså breddegradsskalaen. Der leser du av hvor mange breddeminutter avstanden dekker.

Ett breddeminutt er én nautisk mil, som er 1852 meter. Derfor kan du lese distansen rett av.

Mål aldri på skalaen øverst eller nederst, lengdegradsskalaen. Lengdeminuttene blir kortere jo lenger nord du kommer, og på norskekysten er de omtrent halvparten så lange som breddeminuttene. Måler du der, får du altfor stor distanse.

Er strekningen lengre enn passeråpningen, setter du av en fast avstand om gangen og teller.

Regne tid og fart

Fart måles i knop, som er nautiske mil per time. Da blir regnestykkene enkle:

• Tid i minutter = distanse i nautiske mil ÷ fart i knop × 60
• Distanse = fart × tid i timer
• Fart = distanse ÷ tid i timer

Et eksempel: 7,5 nautiske mil i 10 knop. 7,5 ÷ 10 = 0,75 timer, altså 45 minutter.

Pass på at du ikke blander kilometer og nautiske mil. Én nautisk mil er 1,852 km, og en oppgave har ofte et svaralternativ der noen har regnet om til kilometer.

Lese posisjon

En posisjon oppgis som breddegrad først, så lengdegrad:

• Bredde leser du av på skalaen på siden, med N for nord
• Lengde leser du av på skalaen øverst eller nederst, med Ø for øst

Hver grad er delt i 60 minutter, og minuttene oppgis gjerne med én desimal. En posisjon kan se slik ut: 59°18,5′ N 010°41,6′ Ø.

Når du skal sette av en posisjon i kartet, går du inn fra siden med breddegraden og ovenfra med lengdegraden, og finner krysningspunktet.

Andre ting i kartet

Kartoppgavene kan også spørre om symboler: skjær og båer, dybdetall, undervannskabler, vrak, havbruk, ankringsplasser, seilingshøyde under kraftledninger og sektorfyr. Dybder i norske kart er oppgitt ved sjøkartnull, som ligger omtrent ved laveste mulige lavvann, så det er som regel mer vann enn kartet viser.

Vil du øve på merkene du ser ute på sjøen, har vi en egen side om sjømerker.

Vanlige feil

• Å lese av kursen på feil side av rosen. Du får da kursen 180° feil.
• Å måle distanse på lengdegradsskalaen. Mål alltid på siden av kartet.
• Å bruke misvisningen feil vei. Øst trekkes fra, vest legges til.
• Å vri parallellforskyveren under flyttingen. Da er hele poenget borte. Flytt den i små steg og hold den fast.
• Å regne i kilometer. Fart i knop og distanse i nautiske mil hører sammen.